Kjære politiker

Kjære politiker!

 

I dag er det 6. juni, som for 80 år siden ble benevnt D-dagen.

Invasjonen i Normandie ble den virkelige starten på avslutningen av 2. verdenskrig. Kostnaden ved å få gjenopprettet balanse og fred i Europa ble svært høy. Frihet er ingen selvfølge, og Joachim Rønneberg sa det tydelig og enkelt: «Friheten er ikke gratis.»

Der er forutsetninger som ligger til grunn for friheten. Det stilles krav til oss. At vi viser evne og vilje til å kreve, samt evne og vilje til å bevare vår rett til frihet. Vi må være forberedt på å kjempe for friheten. 7. vers i nasjonalsangen slutter slik:

«Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett».

Norges evne og vilje til å forsvare vår rett til frihet har våre sentrale demokratisk valgte politiske myndigheter systematisk redusert til et minimum i løpet av de siste 25-30 år. Nedrustningen kan kanskje beskrives som katastrofal? Til tross for advarslene fra mange fagpersoner om at det de gjorde var feil, og i tillegg sikkerhetsmessig direkte farlig for vår nasjons frihet og eksistens. Nå, i 12./13. time skal det liksom rettes opp. 600 milliarder over 12 år skal balansere opp den tapte beredskapen. Nå banker Russland på vår og Europas dør. Vår FSJ Eirik Kristoffersen gikk ut i media 4. juni og advarte om at NATO må kunne konfrontere Russland innen to år. Kan vi ikke gjøre mer nå, noen enkle tiltak som definitivt vil styrke beredskapen i kongeriket? Kong Harald V har valgspråket: Alt for Norge. Tror dere politikere at det norske folk har opplevelsen av at dere velger adferd og handlinger som er i samsvar med kongens valgspråk?

Konsekvensen ved en russisk seier i Ukraina vil være katastrofal for Norge og Europa. Selv om det blir uttrykt som svært lite sannsynlig at Norge vil bli deltager i en åpen konflikt med Russland, vet vi likevel at det usannsynlige kan skje. Kanskje t.o.m. innen to år? Hvorfor styrkes ikke beredskapen i Norge på de arenaer hvor det kan skje raskt og enkelt?  Forbundet for Norske Befal har ett enkelt spørsmål til våre myndigheter: Hvorfor utarbeides det ikke et planverk for kongelig resolusjon av 10. juni 1949, «Plakaten på Veggen»?

Det finnes tusenvis av befal i Norge som favnes av rettigheter og plikter i forhold til «Plakaten på Veggen», men likevel har de ikke et snev av en plan å forholde seg til om et væpnet angrep på Norge skulle skje. Å få utarbeidet et planverk med «Plakaten på Veggen» som bakteppe er enkelt. Det kan skje raskt og kostnaden vil være beskjeden, samt at beredskapen vil styrkes med flere tusen befal. Sist, men ikke minst, - den mentale beredskapen i hele kongeriket vil styrkes. Vi mener det må være klokt å tenke, si og mene, samt etterleve: Duces parantur – ledere er forberedt.

Neste gang er Norge forberedt.           

 

Neste
Neste

Gratulerer med dagen