Forsvar av Fedrelandet – En oppgave for hele folket?
Som borger av Kongeriket Norge er man uansett kjønn vernepliktig. Det i seg selv er en god ting om verneplikten kom til generell anvendelse. Nå vet vi at det kun er ca 10 % av våre vernepliktige som blir kalt inn for å avtjene den lovbestemte verneplikten. Verneplikten omfatter i realiteten en svært liten del av de som omfattes av loven, og kan synes mer som en symbolsk lov, enn en lov til etterfølgelse og håndhevelse. Grunnen til at det er slik er at våre politikere har bestemt at det til enhver tid er Forsvarets løpende behov som er retningsgivende for hvor mange som kalles inn.
Det er fortsatt en av Stortingets viktigste oppgaver å sikre folket mot ytre fare, som krise, krig, pandemier og terror. Dette er oppdrag vi mener de fleste politikere på riksplanet i mange sammenhenger prioriterer bort. I tider med fred og frihet gir det ingen øyeblikkelig konsekvens å gjøre nettopp det. Slik tenkning og prioritering bygger definitivt ikke beredskap, ei heller i nærheten av tilfredsstillende evne i et senario der behovet for slike kapasiteter kommer overraskende med eller uten forvarsel.
I dag har Forsvaret totalt sett færre ansatte enn Oslo Universitetssykehus om man ser bort fra 35 000 HV soldater. Med den sannhet skjønner de fleste av oss at å rope på Forsvaret ved krise og krig vil være som å forsøke å mane frem ånden i lampen. Den sannhet ser selvsagt også våre politikere, og som et kamuflert plaster på såret har de litt etter litt i det stille overlatt ansvaret for forsvar av landet til NATO og USA. I tillegg med en innlysende overbevisning om at Artikkel 5 i NATO-pakten vil bli utløst. Det mener FFNB nødvendigvis ikke er korrekt, og vi mener våre politikere her spiller russisk rulett med rikets sikkerhet.
Vi trenger derfor etter vårt syn å tenke nytt, prioritere beredskapstiltak og forsvar av landet. I det arbeidet mener FFNB at vi må inkludere hele samfunnet. Vi må selvsagt kunne benytte oss av alle de som har militære grunnferdigheter og som fortsatt er våpenføre. Plakaten på veggen gir de av oss som er offiserer og befal mobiliseringspålegg, og plikt og rett til å forsvare landet i krig. Samtidig er disse ikke en del av krigsorganisasjonen hvor manglende planverk umuliggjør forsvarsinnsats.
I et forsøk på å etablere en «bredere front» opp mot politikken, folket og Forsvaret sendte FFNB en forespørsel til NROF om samarbeide på denne saken. Vi fikk dessverre ikke den responsen vi hadde håpet på. Tvert imot fikk vi direkte avslag på vår forespørsel om samarbeide. FFNB beklager sterkt at forsvarsinteresserte foreninger ikke kan samarbeide og ha felles front på felles sak.
FFNB mener at vi må inkludere det sivile samfunnet og hele folket i en eller annen rolle som vil styrke vår forsvarsevne, og som da til sist vil utgjøre forskjellen på tap og seier. Det handler derfor om å få mer kampkraft ut av hver krone.
Skal forsvarsvilje bygges i et folk, må nødvendigvis folket forstå at en krig i landet faktisk kan være mulig, og den forståelsen er det våre politikere og myndigheter som har ansvar for å kommunisere.
For oss i FFNB er fred og frihet den største og viktigste velferdsgode som noen borger kan tenke seg.