Konsekvensene av svak nasjonal beredskap er slettes ikke hyggelig å reflektere over

Status for vår nasjonale beredskap er pr i dag etter Forbundet for Norske Befal (FFNB) sin mening, at den for det meste er meget mangelfull. Innen flere viktige områder er beredskapen nærmest fraværende.

• Vi har et Sivilforsvar (SF) som har blitt sterkt redusert, og som mangler det meste for å kunne virke etter intensjonen. Nemlig det å ha en viktig rolle i å ta vare på sivilbefolkningen i krise og/eller krig.

• Vi har et forsvar/våpenmakt som høyst tvilsomt har utholdenhet, eller kapasiteter som i dag ansees som nødvendig for å løse oppdraget med å forsvare landet mot en ytre fare i første anslag, og i henhold til hva vi har påtatt oss ifølge artikkel 3 i NATO-pakten. Altså holde stand til hjelpen utenfra som forhåpentligvis måtte komme.

• Vi mangler et planverk for styrking av sivile blålysetater i tilfelle krise/krig. Det handler om nødetatene politi, brann/redning og ambulanseressurser. I tillegg også planverk for styrking av sykehuskapasiteter.

• Vi har i en årrekke hatt regjeringer og Storting som nekter å innse at vårt land faktisk kan bli utsatt for uhyggelige hendelser. Til tross for det faktum at vi har opplevd nettopp det. Politikerne fortsetter med å nedprioritere nasjonalberedskap.

For mannen i gata må det være nitrist å oppdage at vi har et SF som mer eller mindre er fraværende. Offentlige tilfluktsrom for befolkningen er avviklet. Det stilles heller ikke lenger krav til utbyggere av større bygg om at tilfluktsrom skal etableres. Det planlegges etter vår kunnskap heller ikke for alternativer til slike rom. Det mangler viktig materiell som ulltepper og vernemasker for den enkelte. Vi mangler beredskapslagre for å kunne forsyne befolkningen med mat og drikke over en nærmere angitt tid. Det mest nærliggende blir å tenke at våre styresmakter må være i besittelse av holdninger som tilsier at sivilbefolkningen får klare seg som best de kan i en krise og/eller krig. Mannen i gata har ikke en gang en enkel plan å forholde seg til. Konsekvensen når en krise oppstår blir høyst sannsynlig panikk og kaos.

Om forsvaret vårt, hær, sjø, luft, heimevern og spesialkommandoen, kan vi si at det er høy kvalitet på det lille vi har. Men det er så altfor smått til å kunne tilfredsstille kravene vi har påtatt oss i henhold til artikkel 3 i NATO-pakten. Forsvaret vil oppleve i en gitt situasjon å mangle utholdenhet. FFNB undrer seg over at regjering og storting kan ha hvilepuls med tanke på denne situasjonen. Det er som om styresmaktene ligger i dvale. FFNB håper og tror at ingen borgere i Kongeriket lever i den villfarelse å tro at en fremmed makt som vil oss vondt, vil kalle inn militære kapasiteter til «edel mannjevning på vollen» for å gjøre opp? Det vil ikke skje! En mulig fiende vil høyst sannsynlig slå til der det gjør mest vondt for den som angripes. Gjerne i form av undergraving, kriminelle handlinger og sabotasje. Det er etter vårt syn og forståelse, betimelig og logisk å se for seg at en fiende vil benytte asymmetriske og hybride operasjoner mot landet. Først og fremst mot sivile mål. En fiende vil mest sannsynlig velge en innledende aksjonsform som gjør det vanskelig for NATO å utløse artikkel 5 i NATO-pakten. Altså artikkelen som forplikter andre Nato-land til å bistå andre Nato-medlemmer som har blitt angrepet.

Cyberangrep har nesten blitt dagligdags. Så vanlig at det er kun når det rammer de store at media finner grunn til å informere folket om angrepet. Vi må huske at det aller meste av strøm- og vannforsyning, transport, offentlig forvaltning osv styres digitalt. Dyktige «hackere» med tilhørende kompetanse, trosser tydeligvis enhver «brannmur» om ønsket er sterkt nok tilstede for å destabilisere landet vårt. Statsapparatet må ta på alvor oppgaven de har med å kunne gi nødvendig sikkerhet for folket de har ansvaret for å lede. Og fremfor alt å beskytte. Det er behov for en skikkelig god «blodoverføring» til våre politikere for å få de til å våkne opp av dvalen. Denne oppgaven mener vi i FFNB befolkningen i Norge kan og bør ta!

Mannen i gata kan kanskje tenke at mye av det ovennevnte vil bli bedre med en nyvalg i høst. FFNB er helt sikre på at et regjeringsskifte i seg selv på langt nær ikke er nok. Innenfor dette viktige området er alle våre politiske partier dessverre like dårlige. Vi velger å stole på befolkningen. Vi tror pr nå at befolkningen egentlig forstår at noe mye verre enn Covid 19 kan ramme oss. Norge er ikke godt nok forberedt på det utenkelige. Konsekvensene kan fort bli dramatiske. Veldig dramatiske. Befolkningen må sørge for at beredskap og forsvar av folk og land blir prioritert først, ikke som i dag sist i den politiske dragkampen. Folket må engasjere seg. Vi må stille de vanskelige, og gjerne vemmelige spørsmålene uten stans. Folket, de som avgir stemmer og også de som ikke har stemmerett enda, må stille krav om tilfredsstillende beredskap på alle områder. Vi må stille krav til politikerne som blir valgt. Et greit utgangspunkt for tidsriktige gode holdninger mener vi er:

DEN SOM ØNSKER FRED, PLANLEGGER FOR KRIG. Det handler om å bli/være forberedt på det utenkelige.

Militære befalingsmenn/offiserer har Kongelig resolusjon av 10. juni 1949 å forholde seg til i det tilfelle en fiendtlig væpnet makt skulle angripe Norge. Alle befal/offiserer har en rett og plikt til å etterleve denne resolusjonen. De skal gjøre motstand med alle midler. Selv om de blir stående igjen alene. Resolusjonen er også populært kalt «Plakaten på veggen.» FFNB har påtatt seg oppgaven å formidle til våre myndigheter at vi trenger et planverk å forholde oss til, slik at etterlevelsen av Plakaten på veggen blir mulig å etterleve på en optimal måte. Vi trenger et solid planverk med Plakaten på veggen som bakteppe. Uten et planverk vil et forsøk på å etterleve resolusjonen trolig bli kaotisk og mer til skade enn gavn.

FFNB ønsker bistand og hjelp fra alle og enhver til å påvirke at våre myndigheter vil prioritere forsvar og beredskap først!