Hvor er nasjonalt planverk?

Før påske var jeg på en rusletur langs sjøen ved en småbåthavn. I havna, nær kjørevei, var brannvesenet for å vedlikeholde redningsbåten sin. Den må jo være klar til påske. Noen folk drar jo på eller ved sjøen i påsken, og uhell kan skje. Brannfolkene har en plan om en plutselig melding skulle komme. De får vite hvor de skal og hva de skal. De har allerede planlagte arbeidsoppgaver for hver især som er med på en utrykning. Båtfører, dykker, navigatør og samband, sanitet, redningsmann mv. Brannvesenet har en plan. De er forberedt. Det i seg selv reduserer muligheten for panikk, irrasjonelle beslutninger og handlinger.

Coronaviruset lammet landet vårt innledningsvis. Det manglet planer. Det manglet ressurser. Det manglet et nasjonalt beredskapssenter. Det manglet mennesker/ledere med en mental innstilling, som med tyngde og planverk i bakhånd, kunne stå fram og fortelle befolkningen at dette er vi forberedt på. Dette skal gå bra!

Brannvesenet har planverk. Våre overordnede myndigheter har ikke planverk. Hva kommer det av? Det virket ikke på nasjonalt nivå 9. april 1940. Det virket ikke 22. juli. Det virket ikke tiden før 13. mars 2020. Det vil antakelig ikke virke ved neste hendelse heller. At Corona-krisen likevel nå blir håndtert tilfredsstillende er mer på tross av mangel på planverk, enn på grunn av planverk. Kriseledelsen har vært og er tilfredsstillende. Ikke minst fordi Norge har penger. Nå blir de brukt. Nesten uhemmet! Koste hva det koste vil. Tenk hvor bra det kunne vært om beredskapen og planverket hadde vært der i tillegg?

Hvordan har det blitt slik?

Vi tror det er mangel på kompetanse blant de menneskene som er satt til/har valgt å lede oss. De mangler kunnskaper om hva som kan skje. At det norske folk er kjent for naivitet er vel ikke særlig hemmelig? Det mangler ferdigheter. De samme menneskene har ikke nødvendig erfaring. Kanskje mangler de fleste lederne operativ lederfaring? Det mangler tidsriktige holdninger. Har det blitt slik at ledere på mange arenaer, også i næringslivet, har blitt mer opptatt av seg selv og sin plass? Mer opptatt av seg selv og sin egen karriere? «Glemmes» selve poenget ved ansvaret/stillingen/vervet de har? Kan det hende de har noe for mye fokus på godt ettermæle enn å ha gjort en god jobb? Er hele det offentlige og kanskje også næringslivet, opptatt av at tillit kun skal bygges oppover? Er det maktkamp etater imellom? Har fokuset på at penger skal være kriteriet for beslutninger i ett og alt, tatt overhånd?

Jeg er redd det blir mange ja svar på ovennevnte. Slike holdninger har levd i ti-år på ti-år. De har grodd fast og blitt kultur. Bedre er det nok å kalle det ukultur. Derfor vil det ved neste hendelse heller ikke virke. De som leder, de som er i makt- og lederposisjoner, mangler evne og vilje til å gi avkall på personlig behov og særinteresser. De evner ikke å endre en innstilling som er meislet inn i sinnet. Det mangler mot. Ei heller skjønner de hva det egentlig handler om. Derfor blir det ikke noe særlig med planverk. Om det blir noe planverk, vil det trolig ikke være mange som er i stand til å iverksette planverket i tide. Hvorfor? Jo fordi man har blitt vant til å ta beslutninger på grunnlag av frykt for å ta feil. Derav kommer ledelsesapparatet også på «hæla». «Brannslokking» etter beste evne iverksettes.

Man har ikke lært og erfart, at beslutninger i all hovedsak bør tas på grunnlag av signaler, og ikke minst på grunnlag av hva man vil. Hva man ønsker å oppnå. Hva landet vil. Hva folket vil. Lederne/de ansvarlige velger heller å fremelske seg selv. Fordi «alle andre» gjør jo det.

«Plakaten på veggen» / kongelig resolusjon av 1949, er en hvilende og stående ordre for alle befal og offiserer i Norge. Det enkelte befal/den enkelte offiser skal bekjempe en fiendtlig inntrenger i Norge med alle midler. Selv om vedkommende blir stående alene.

Denne plakaten er i seg selv helt enestående. Vi vet ikke om andre land har noe liknende. «Plakaten på veggen» er fantastisk. Det er kun en ting som mangler: PLANVERK!

Hvilket betyr at om situasjonen skulle komme (noe som selvfølgelig er helt utenkelig – slik vi naive nordmenn tenker) vil plakaten på veggen ha marginal betydning. Det ville kanskje være fullstendig kontra-produktivt om alle befal og offiserer mobiliserte seg selv og startet sin egen krig.

Det mangler frammøtesteder. Det mangler våpen, ammunisjon og materiell. Det mangler trening. Det mangler lager med forsyninger. Det mangler samband og koordinerende kommunikasjon med øvrige avdelinger. Det mangler korrekt «mindset». Kort og godt mangler det planverk på alle nivåer. Alt mangler!

Derfor vil det, ved et fiendtlig væpnet angrep på Norge, bli fatalt. Mildt sagt grusomt. Undertegnede mener det er slik at planverk, på alle nivåer i seg selv vil redusere graden av kaos. PLANVERK MÅ LAGES! Vi bør innføre begrepet: «Den totale beredskap». Uttrykket favner hele befolkningen. (Utrykket ble første gang lansert i 2014.) Jo flere som har planlagte oppgaver i krise og krig, - jo mindre panikk, kaos og feilaktige beslutninger vil det bli i hele befolkningen.

I tillegg må det opprettes et Beredskapsdepartement som skal ha ansvaret for initiering, koordinering og synkronisering av nasjonalt planverk. I tillegg bør de ha ansvaret for kurser, trening og ivareta operativ ledelse av den sivile delen av krisen. Et operasjonssenter med 24/7 døgndrift er en naturlig del av dette.

Innledningen om brannvesenet kan gjerne være førende for videre progresjon og drøfting. At brannvesenet har planer for den ene og andre situasjonen er selvsagt. Det bør være like selvsagt for hele landet. Vi håper at vi, etter denne «Corona»-situasjonen, snarlig kommer i gang med å gjøre de riktige tingene. Så vi blir klare til neste krise.

Forbundet for Norske Befal.

Sammen for et planverk som vil gjøre «plakaten på veggen» meningsfull.